Når vi ferdes i fjellet på en forblåst og snøfull dag i minus 20 grader, tar vi på og med oss varme klær for å unngå å fryse. Det er derimot ikke like åpenbart å tenke på dette på solfylte dager når vi svetter på vei opp en fjelltopp. Dersom ulykken først er ute og man blir liggende og vente på hjelp, begynner man raskt å fryse, uansett årstid og værforhold. I verste fall kan man risikere å bli alvorlig nedkjølt (hypoterm) som både kan være farlig i seg selv og kan forverre skadene en allerede har.
Hypotermi er for mange selve essensen av fjellmedisin. Vi ønsker å dele kunnskap om hvordan forebygge og håndtere hypotermi, samt gi et faglig innblikk i patofysiologiske konsekvenser og behandling av hypotermi. I tiden fremover vil vi publisere flere hypotermirelaterte innlegg, i tillegg til innlegg om andre fjellmedisinske tema. Vi ønsker at det vi legger ut skal være forståelig for de fleste, men legger ved innlegg med ytterligere detaljer om emnet dersom man ønsker det.
Grunnleggende kunnskap og basal fysiologi ved hypotermi
Hypotermi er redusert kroppstemperatur som fører til en rekke endringer i kroppens fysiologi. I noen få situasjoner er dette gunstig, men som regel er det farlig å være nedkjølt. Kroppstemperaturen synker når kroppen mister mer varme enn den klarer å produsere selv. Endringene i kroppen skjer gradvis etterhvert som vi blir kaldere, og man har derfor bestemt seg for å dele inn hypotermi i ulike stadier ut i fra hvor kald man er. Vi skiller mellom mild, moderat og alvorlig hypotermi, og vi skal nå gå igjennom de viktigste endringene som skjer i kroppen etterhvert som kjernetemperaturen i kroppen synker.
Dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelige for å holde kroppstemperaturen normal, vil kjernetemperaturen i kroppen begynne å synke. Vi er nå i en fase med mild hypotermi (kjernetemperatur under 35 grader), og her vil kroppen gå enda kraftigere til verks for å gjenopprette normal kroppstemperatur. I denne fasen vil man etterhvert begynne å skjelve ukontrollert. Dette er en utrolig effektiv måte å øke egen varmeproduksjon på, men det er noe av det mest energikrevende kroppen kan utsettes for. Det krever store mengder oksygen og sukker fra blodet, og dette stiller knallharde krav til hjertet og lungene. Man er nå i en situasjon hvor nesten all blodforsyning til hud, hender og føtter er opphevet for å spare mest mulig energi.
Dersom man faller ytterligere i kroppstemperatur ned mot moderat hypotermi (32-28 grader) begynner situasjonen å bli virkelig farlig. Man vil begynne å få redusert bevissthet, og man kan virke sløv og forvirret. Dette gjør det vanskelig å gjøre de rette avgjørelsene for å hindre ytterligere nedkjøling. Blodplatene i kroppen fungerer dårligere, og det tar lengre tid før en blødning stopper av seg selv. Pusten går langsommere, hjertemuskelen begynner å fungere dårligere og sjansen for at det stopper helt (hjertestans) øker betraktelig. Dersom man fortsetter å falle i temperatur, kan det oppstå en situasjon der kroppen ikke lenger klarer å stramme inn blodforsyningen til huden. Dette gjør at blodet strømmer ut i huden, hendene og føttene, og man føler seg varm. Derfor er flere som er omkommet av hypotermi funnet med lite klær på, etter at de har kledd av seg fordi de følte seg varme. Dette kalles paradoksal avkledning.
Alvorlig hypotermi (under 28 grader) er en livstruende tilstand. I denne fasen er man mer eller mindre bevisstløs, og kan fremstå som død (skinndød). Pusten blir etterhvert svært langsom, kanskje puster man bare én eller to ganger i minuttet. Hjertet slår svakt og sakte, og det kan være vanskelig å kjenne puls. Blodets evne til å levre seg er blitt vesentlig dårligere, og en blødning i denne fasen kan være katastrofal.
Her følger en lenke til en nettside som forklarer dette detaljert. Den er inngående og komplisert, men grundig og nyttig: Hypothermia: Deranged Physiology