I situasjoner der man møter kalde og hypoterme pasienter, er det viktig å kjenne til de viktigste prinsippene for håndtering av disse pasientene. Dette er like aktuelt i privat sammenheng på turer i fjellet som i profesjonell sammenheng gjennom redningstjeneste, ambulanse, legevakt eller liknende. Selv om utstyret kan være forskjellig, er prinsippene de samme, og ofte kan man hjelpe disse pasientene mye med relativt enkle tiltak. Samtidig er det viktig å være klar over at dette er en pasientgruppe som skal håndteres veldig forsiktig. Det bør også bemerkes at en ofte ikke får målt temperatur på disse pasientene, så er du usikker på om en pasient er kald, så er pasienten kald eller står i fare for å bli det.
Dette innlegget tar for seg basal, praktisk håndtering av nedkjølte pasienter som har egensirkulasjon. De samme tiltakene gjelder for å forebygge nedkjøling av skadde eller syke pasienter i fjellet. Situasjoner der pasientene ikke har egensirkulasjon (hjertestans) og samtidig er nedkjølte, krever helt spesiell håndtering og vil tas opp i et fremtidig innlegg.
Fire årsaker til varmetap – fire metoder for forebygging av nedkjøling
Målet med håndteringen som beskrives her er å hindre at pasienten blir kaldere, eventuelt å øke kroppstemperaturen til pasienten. For å forstå hvilke tiltak som er mest effektive, er det nødvendig å forstå hvordan man mister varme til omgivelsene. Varmetap foregår hovedsakelig på fire forskjellige måter, og det finnes ulike måter å hindre disse på. Man taper varme gjennom ledning, strømning, stråling og fordampning.
Ledning (Konduksjon)
Varmetap gjennom ledning foregår ved direkte fysisk kontakt med en annet materiale. Det er for eksempel dette som skjer hvis man ligger på bakken og taper varme til underlaget. Stor kontaktflate mot bakken og kaldt underlag vil gi et større og raskere varmetap. Materialer som vann og metall leder varme veldig raskt, og man blir raskt kald i kontakt med disse. Materialer som skumgummi, dun og andre isolerende stoffer leder varme veldig dårlig og gjør at nedkjølingen går saktere. Det er derfor en god løsning å isolere pasienter mot underlaget med for eksempel et liggeunderlag, dunjakker eller andre isolerende materialer man har med seg på tur.
Strømning (Konveksjon)
Varmetap gjennom strømning foregår ved at kroppen avgir varme til noe som er i bevegelse, typisk vind eller rennende vann. Med en gang kroppen har avgitt varme og varmet opp luften eller vannet nærmest kroppen blir dette erstattet av nytt og avkjølt materiale. På denne måten vil man kunne miste varme svært raskt. Det forebygges aller best ved å fjerne pasienten fra kilden som gir strømningsvarmetap, for eksempel å søke ly for vinden eller få pasienten ut av elva. Man kan også dekke til pasienten med et vind- og vanntett materiale som beskytter mot strømmende omgivelser, for eksempel en fjellduk eller en teltduk
Stråling (Radiasjon)
Fysikkens termodynamiske lover beskriver hvordan energi beveger seg og overføres. Energi i form av varme vil bevege seg (stråle) fra et varmt til et kaldt område for å forsøke å jevne ut temperaturen. Det vil si at kroppen hele tiden avgir varme til omgivelsene så lenge kroppstemperaturen er varmere enn omgivelsestemperaturen. Dette kan begrenses ved å dekke til huden med klær som reflekterer varmestråler. Det største stråletapet skjer fra hodet, og det er derfor spesielt viktig å få dekket til hodet på nedkjølte pasienter med for eksempel en lue.
Fordampning (Evaporasjon)
Den siste måten å tape varme på vil være gjennom fordampning. Dersom huden er våt, vil vannet kjøle ned temperaturen på huden. Kroppen kvitter seg videre med vannmolekylene ved omdanning fra væske til gass, som gjør at vannet fordamper vekk. Når kroppstemperaturen er høy, er det gunstig at huden kjøles ned, og kroppen benytter dette prinsippet i form av svetting. Hvis man har blitt våt etter å ha falt i vannet eller ikke beskyttet seg mot regnet, er dette imidlertid potensielt farlig. Når huden varmer opp vannet, forbruker den energi. Samtidig gir vannet nedkjøling av huden som gir et varmetap. Måten å forebygge denne typen varmetap best på er enten å få av de våte klærne og sørge for at pasienten blir tørr, eller å pakke hele pasienten inn i noe som er helt vanntett og som hindrer fordampning, for eksempel bobleplast eller søppelsekker. Dette kalles for en dampsperre og er en veldig effektiv måte å hindre videre nedkjøling på.
Mange av disse rådene kan virke som banale selvfølgeligheter. «Alle» vet at det hjelper å beskytte seg mot vinden ved å søke ly eller å ta på en skalljakke. Det er imidlertid ikke alltid man er like bevisst på det når man ikke kjenner kulden på kroppen i samme grad som pasienten. Det er derfor viktig med en grunnleggende forståelse av hvorfor ulike tiltak hjelper, slik at man er i stand til å se hvordan en gitt pasient taper varme og eventuelt utbedre dette.
I praksis reduseres varmetapet hos en pasient ved å motvirke flere av varmetapsmetodene samtidig, slik at pasienten pakkes inn i flere lag med ulike mål for varmekonservering. Redningstjenesten i Norge bruker en innpakkingsmodell som kalles for Banakmodellen. Denne kommer vi tilbake til i et senere innlegg – følg med!
Skånsom håndtering
Når kroppstemperaturen synker, fører det til store endringer i de fleste fysiologiske prosessene i kroppen, slik vi beskrev i vårt forrige innlegg. Både sirkulasjonen og respirasjonen til nedkjølte pasienter er svært sårbar. Det er beskrevet flere tilfeller av pasienter som er våkne når redningstjenesten kommer, men som mister bevisstheten og får hjertestans i det de blir dratt ombord i en båt eller heiset opp i et redningshelikopter. De eksakte mekanismene for dette er litt usikre, men det har sannsynligvis med saltbalansen og avfallsstoffer i blodet lengst ut i kroppen å gjøre, som plutselig returnerer til hjertet og overbelaster dette.
Huskeliste for håndtering av nedkjølte pasienter
- Ring etter hjelp! Vit hvor du er og si fra hvor du skal. Last ned 113-appen på telefonen din, så får nødsentralene din nøyaktige posisjon opp på skjermen. Hypoterme pasienter er traumepasienter!
- Mest mulig skånsom håndtering
- Hindre de fire formene for varmetap:
- Ledningstap kan hindres ved å isolere mot underlaget med liggeunderlag, dunjakker, soveposer, grankvister eller annet man måtte ha for hånden. Få pasienten opp fra bakken!
- Strømningstap kan hindres ved å beskytte pasienten mot vind og vær. Skalljakke, fjellduk, teltduk eller vindsekk er ypperlige alternativ.
- Strålingstap forebygges ved å dekke til eksponert hud, spesielt hodet – husk lue!
- Fordampningstap kan forebygges med en tett dampsperre rundt pasienten, for eksempel med plast.
Retningslinjer for håndtering av aksidentell hypotermi
Faglig retningslinje for håndtering av aksidentell hypotermi tar for seg diagnostikk og håndtering av hypoterme pasienter. Retningslinjene er utarbeidet med mål om å sikre riktig og enhetlig håndtering av kalde pasienter uavhengig av hvor i landet man befinner seg. Retningslinjene er ment for alle som kan forventes å håndtere kalde pasienter, fra redningstjenesten til spesialisthelsetjenesten, og har derfor underkapitler med “avansert”.