Redning fra råk
Norge er et land med mange innsjøer og småvann. Om vinteren byr islagte vann på muligheter for ski, skøyter og fiske. Det er ikke uten risiko man beveger seg på isen. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til hvilke vurderinger som må gjøres i forkant av ferdsel på isen og hva man skal gjøre om en selv eller andre går igjennom isen.
Vurderinger og forberedelser før man går ut på isen
Vurdering av isens tykkelse og veivalg:
- Som tommelfingerregel bør isen være minst 10 cm tykk.
- Ved å bruke issag eller isbor er det lettere å vurdere istykkelsen.
- Vær obs på at isens tykkelse varierer over vannet.
- Isen er ofte tynnere og utrygg der vann er i bevegelse under isen, f.eks. nær inn- og utos.
- Det kan være lurt å følge merket løype over isen om dette finnes, men man bør likevel gjøre egne vurderinger på om isen er trygg nok.
Forberedelser før man krysser isen:
- Ha ispigger rundt halsen, evt forbered deg på å bruke staver som ispigger om du ikke har ispigger. Vær obs på at staver ikke får like godt tak som ispigger.
- Ha tau lett tilgjengelig for kameratredning.
- Løsne sekken fra kroppen, gå gjerne med stropp over kun én skulder.
- Ta hendene ut av reimene på stavene.
- Løsne bindinger på ski om mulig.
Dersom du går gjennom råk og er alene
- Det kalde vannet kommer ofte overraskende på, og det kan være vanskelig å tenke rasjonelt. Forsøk å få kontroll over pusten.
- Ta av ski, staver og sekk
- Bruk stavspissene eller ispigger til å få tak i overflaten på isen og dra deg opp
- Dra deg opp på isen den retningen du kom fra, da du vet at her har isen holdt vekta di tidligere.
Dersom du må redde andre opp av isen
- Tenk på egensikkerhet: er isen du beveger deg på trygg nok? Har vi god nok avstand til vannet så ikke flere detter uti? Har vi tau vi kan sikre personene på land med?
- Vurdér å ringe 113 før man begynner redningen. Jo tidligere man ringer, jo raskere får man bistand om redningen skulle vise seg å bli vanskelig.
- Dersom du har tau/kasteline: sleng ut tauet/lina til personen i råken. Hold såpass god avstand at ikke du blir dratt ned i råken. Alternativt kan en lang gren være et alternativ om man ikke har tau.
- Dersom dere ikke har tau, lang gren eller lignende, og er flere personer på land: legg dere ned på rekke (gjerne to parallelle) og hold rundt anklene til den foran deg. Personen(e) nærmest råken trekker opp personen fra vannet og pasienten sendes bakover rekken. Ved å legge dere ned minker marktrykket til isen og har bedre kontroll enn om man står oppreist nær råken, men vær obs på at dette er en metode med økt risiko for at flere kan havne i vannet.
Disse rådene om isferdsel hindrer ikke at alvorlige ulykker skjer på isen, men kan bidra til å bedre risikovurderinger og øke mulighetene for å komme seg opp fra en råk. Som alt annet krever også isredning trening for best mulig gjennomføring.
Du kan lære mer om vurdering av isforhold på Varsom sin isskole: https://varsom.no/isskolen/
Varsom.no har også isvarsling om farbarhet på vann vinterstid: https://varsom.no/isvarsling/
Klippe eller ikke klippe vått tøy?
En våt person blir fort kald. Dersom man har reddet noen fra en råk og pasienten har god egensirkulasjon (puster og har puls), er det viktig med rask innpakning i tørt materiale for å unngå hypotermi. En våt pasient blir mye raskere kald enn en tørr pasient. Med vått tøy, vil varmetapet gjennom fordampning øke betydelig sammenlignet med en tørr pasient. Derfor er det særlig viktig at det innerste laget mot den våte pasienten er en dampsperre, gjerne av plast, slik som vi forklarte i vårt tidligere innlegg om Banakmodellen: http://fjellmedisin.no/2020/11/banakmodellen/.
Dampsperren vil hindre varmetap fra fordampning og er det viktigste momentet for å unngå nedkjøling. Likevel kreves det mye energi fra pasienten for å holde det våte tøyet varmt. Derfor anbefales det å fjerne/klippe vått tøy før innpakning av pasienter for å hindre videre nedkjøling. Dette gjelder også pasienter som er våte på sommerstid. Husk også tørr lue!
Ved kortvarig transport av våte pasienter, der man raskt får muligheten til oppvarming, kan det være en god vurdering å la være å klippe vekk vått tøy. Dette fordi pasienten utsettes for økt kuldeeksponering og et økt varmetap idet man fjerner vått tøy, og det tar noe tid før effekten fra fjerning av vått tøy tar igjen varmetapet pasienten har hatt.
Vi vil i fremtidige innlegg demonstrere kameratredning fra råk og klipping av vått tøy.