Å skade seg ute i naturen medfører en rekke ulike problemstillinger som førstehjelpere må forholde seg til. Ofte er det en lengre etappe med transport tilbake til en bilvei og utvalget av utstyr er ofte mindre enn ellers. En vanlig utfordring for den som skal drive førstehjelp i fjellet er forslåtte og brukne bein eller armer. Denne introduksjonsartikkelen gir en kort innføring i å spjelke en skadet kroppsdel. Målet med spjelking er å smertelindre pasienten og gjøre evakuering mer skånsomt.
Hva er spjelking?
Spjelking er en måte stive av et skadet ledd eller bein som føles ustabilt enten fordi det er brukket, forslått eller forstrukket. Bevegelser i en skadet ekstremitet er smertefullt, men ved hjelp av en spjelk hindre bevegelse av skaden og smerten reduseres betydelig På denne måten gjøres transporten mer skånsomt. Spjelken forebygger også ytterligere bløtvevsskade ved å holde bruddet stabilt. Spjelking kan fremstå som en kompleks oppgave, men her viser enkle prinsipper som kan brukes til å yte god førstehjelp.
Før man spjelker
Det er viktig å undersøke den skadde kroppsdelen og kroppsdelene lenger ut for skaden før man spjelker. Funn fra undersøkelsen kan si noe om omfanget av skaden, og gjør at man underveis på en lengre transportetappe kan vurdere om skaden er stabil eller om den forverres. Slik kan man undersøke en skade på arm eller ben:
- Sjekk om pasienten kan bevege ledd lenger ut enn skaden, f.eks. bevege fingre ved skadd underarm. Dette sier noe om nervefunksjonen er intakt. Ofte vil pasienter som har vondt ha redusert bevegelighet, men om nervene er intakt kan de som regel bevege litt. Totalt fravær av bevegelse kan være tegn på nerveskade eller stor skade på muskel/sene.
- Sjekk om pasienten er like varm og har samme farge på skadd side som tilsvarende kroppsdel på motsatt side. Dette sier noe om sirkulasjonen. Dersom den skadde kroppsdelen er åpenbart kaldere og blekere enn tilsvarende kroppsdel på motsatt side, kan det tyde på redusert blodtilførsel som følge av skade på blodkar. OBS! Kuldeeksponering kan også bidra til kald og blek kroppsdel. Husk alltid å forebygge hypotermi.
- Sjekk om pasienten kjenner at du tar på kroppsdelen lenger ut fra kroppen enn skaden, f.eks. tær ved skadd ankel. Sammenlign med motsatt side. Dette sier noe om nervefunksjonen er intakt. Kulde og smerte kan gi endret sensibilitet, men vil som regel ikke gi fullstendig opphør av følsomhet. Fullstendig opphør av sensibilitet kan være tegn på nerveskade.
- Undersøk den skadde kroppsdelen mtp. åpne sår/brudd. Vask og dekk til disse med sterile kompresser/bandasje. Benpiper som synes skal skylles med rennende vann før man legger kompresser over. Du bør ikke forsøke å dra på plass/reponere bruddet med mindre du er kvalifisert helsepersonell.
Ved lange transportetapper eller sterk forverring av smerte hos pasienten, bør man gjenta undersøkelsen for å vurdere om det har tilkommet tegn på dårlig sirkulasjon, funksjon eller sensibilitet.
Hvordan spjelke?
Spjelking kan gjøres på flere måter, med både harde og myke materialer. Harde/rigide spjelker kan improviseres av trestokker, skistaver, sammenrullede magasiner etc., kombinert med tau, tape eller filler/klær til å binde det fast med. Når man spjelker med harde materialer, må man passe på å ikke påføre pasienten trykkskader ved å fiksere spjelken for stramt.
En myk spjelk brukes også til å stabilisere skader, men vil ikke være vektbærende slik som rigide spjelker er. De lages av puter, sammenrullede tepper, liggeunderlag, genser etc. De kan brukes sammen med en rigid spjelk for å lage god polstring rundt skaden. Man kan også ta i bruk en uskadd finger, fot eller arm for å lage «en anatomisk spjelk» til å støtte den skadde ekstremiteten. Man kan for eksempel teipe en skadet finger sammen med nabofingeren.
Spjelking av overekstremiteter som arm, hånd og fingre kan gjøres med harde, myke og anatomiske spjelker. Det er viktig ikke å dekke til fingrene fullstendig når man spjelker, slik at man kan bruke dem til å sjekke endring i funksjon, sensibilitet og sirkulasjon under transport. Brudd i både overarm og underarm vil ha god effekt av et fatle med samtidig bruk av en rigid spjelk til å støtte skaden (se eksempel).
Spjelking av bein har mye felles med spjelking av armer, men det kreves ofte bruk av rigide materialer, da pasienten ofte må bruke foten ved evakuering. Ved riktig bruk av en rigid spjelk vil noen brudd være stabile nok til å legges vekt på, hvilket vil gjøre det lettere å evakuere.
Eksempler på bruk av spjelk
Ankelskade
Aneklskader er en av de vanligste skadene i fjellet, alt fra overtråkk til brudd. Det er god førstehjelp å følge RICE-prinsippet (Rest, Ice, Compression, Elevation) ved å legge på en kompresjonsbandasje, heve foten og legge på is før man spjelker. Kompresjon og heving av foten reduserer blødning og hevelse. Nedising er god smertelindring. Det er lurt å spjelke ankelen i 90 grader og stive av både fot og legg. Med samsplint kan man også legge en 8-talls spjelk utenpå en vanlig fotspjelk for å få en rigid løsning med mye støtte (se tegning nedenfor).
Overarmsbrudd
Brudd i overarmen kan ofte behandles med slynge alene, men smertelindringen kan utbedres ved å bruke en spjelk i tillegg.
Underarmsbrudd
Underarmsbrudd er også en vanlig skade der en enkelt kan lage en god spjelk. Armen trenger støtte og albueleddet holdes i 90 grader. Dette kan oppnås med for eksempel samsplint, noen aviser fra hytta, pute, genser eller gamle pappesker. Her kommer man langt med god improvisasjon.
Skulder ut av ledd
Å få skulderen ut av ledd er en vanlig skade, særlig etter fall på ski. Pasienten synes ofte det er mest behagelig ha armen ut til siden fra kroppen. Det kan må få til med en pute, sammenrullet teppe, liggeunderlag, eller en SAM Splint brettet i en trekant.
Vakumspjelk
En del ambulanser og enkelte redningsgrupper har vakumspjelk. Denne legges rundt den skadde kroppsdelen. Ved å trekke luft ut av spjelken, vil man få en spjelk som følger kroppsdelens konturer og fordeler trykket, slik at kroppsdelen avstives fullstendig.
Forbehold ved spjelking
Det finnes skader og situasjoner der spjelking er frarådes fordi andre tiltak må komme først. Les mer om vurdering av ekstremitetsskader på NKT-traume. Man bør ikke begynne å spjelke en skade dersom hjelper og pasient befinner seg i et farlig område, for eksempel utløpsområde for skred eller i en usikret veibane. Man bør heller ikke prioritere spjelking dersom pasienten har et problem med luftveier eller sirkulasjon.