Det er flere måter å skade seg på ute i naturen enn å brekke et ben. Sår og brannskader kan virke banalt i forhold til bruddskader, men kan være minst like alvorlig og i enkelte tilfeller livstruende. Riktig tankegang og enkel behandling av slike skader er essensielt, og kan i enkelte tilfeller redde liv.
Huden er kroppens største organ med avanserte egenskaper som ivaretar kroppens behov for avgrensning mot det ytre miljøet. Den bidrar blant annet til beskyttelse mot infeksjoner, temperatur- og væskeregulering. Huden består av 3 lag; epidermis (overhuden), dermis (lærhuden) og subcutis (underhuden). Skader på huden forårsaket av ekstrem varme, stråling, elektrisk strøm eller kjemiske stoffer kalles brannskader, og deles inn etter hvor mange av hudens lag som er affisert.
Dybdevurdering
Grad 1: Kun overhuden er skadet. Huden er rød, men det foreligger ingen blemmer eller hevelse. Man har normal hudfølelse og moderate smerter. Typisk sees dette ved solforbrenning, og inngår ikke i vurderingen av hvor omfattende en brannskade er.
Grad 2: Både epidermis og dermis er skadet. Skaden er ofte glinsende som tegn på at det øverste hudlaget er borte. Det utvikles blemmer og kraftig rødhet som lar seg avbleke ved trykk. Avhengig om skaden er overfladisk eller dyp, vil rødfargen komme tilbake raskt (overfladisk) eller langsomt (dyp). Man har normal hudfølelse og store smerter i området. Oppstår gjerne ved kontakt med en varm gjenstand eller flamme. Kan forekomme ved alvorlig solforbrenning.
Grad 3: Alle hudens lag er skadet. Huden er tørr og læraktig med farge avhengig av skademekanismen. Huden kan være svart ved forbrenning, og enkelte området er helt hvit grunnet manglende blodforsyning. Det er som regel ingen blemmer ved tredjegradsforbrenning. Det foreligger unormal eller ingen hudfølelse i det skadede området fordi nerveforsyningen er skadet. På grunn av nerveskade er denne forbrenningen ofte mindre smertefull.
Grad 4: Som tredjegradsforbrenning, men her er underliggende strukturer som muskler, sener og ben affisert. Slike skader er voldsomme og livstruende.
Vurdering av dybde
- Hudens farge?
- Blemmer?
- Hudfølelse?
- Smerter?
Det kan foreligge kombinasjoner av ulike skadedybder
Alvorlighetsgrad
Selv etter at den skadelige faktoren er fjernet, vil brannskaden fortsette å utvikle seg og kunne påvirke dypere lag i huden. Endelig dybde avhenger av styrken og varigheten av varmepåvirkningen, samt hvor rakst en får avkjølt huden. Rask nedkjøling er viktig, og ved store brannskader kan det være livreddende. Omfattende og dype brannskader er ofte meget alvorlige, og krever snarlig profesjonell hjelp. Man vurderer skadens alvorlighetsgrad etter hvor dyp skaden er, hvor stor kroppsoverflate og hvilken kroppsdel som er affisert. Siden brannskader ofte medfører hevelse og lokal vevsskade, vil affeksjon av hode og hals potensielt true luftveier og være livstruende. Ved tredjegradsforbrenning vil huden bli stram og læraktig, og påvirke sirkulasjon og plassforhold i området. Skulle skaden omslutte en ekstremitet, som en finger, en tå eller en legg, vil blodsirkulasjonen bli opphevet og dette krever rask behandling for å unngå amputasjon av området. Blir hele brystkassen forbrent vil dette kunne innskrenke pasientens pustebevegelser. I slike tilfeller skal medisinsk nødtelefon kontaktes umiddelbart via 113. Når du legger ut på tur, anbefales det å laste ned 113-appen.
Anslag av kroppsoverflate beregnes utfra “9-regelen” hvor hver kroppsdel utgjør rundt 9% av totalt kroppsareal. På figuren under vises en slik inndeling. Legg merke til at hos barn under 4 år utgjør hodet en større andel av kroppsoverflaten.
Ved usikkerhet i utbredelsen kan man bruke pasientens hånd. En håndflate er ca 1% av pasientens totale kroppsareal. Førstegradsforbrenning inngår ikke i utregningen av affisert kroppsareal. Utbredelsen av 2. eller 3.gradsforbrenning er den viktigste faktoren for å forutse overlevelse, behov for sykehusinnleggelse og potensielle komplikasjoner.
Håndtering av brannskader grad 2 og 3
- Fjern varmekilden.
Varmt, brennende eller forkullet tøy fjernes umiddelbart. Ikke fjern fastbrent stoff. Hvis personens klær brenner kan flammen stoppes med vann, ved å legge personen ned og rulle vedkommende rundt eller inn i et ullteppe for å kvele flammen (ikke bruk syntetiske materialer)
- Sjekk pust og puls, og om nødvendig gi livreddende førstehjelp.
Større brannskader kan medføre sirkulasjonssvikt, og krever umiddelbar, profesjonell helsehjelp. Vær oppmerksom på faktorer som kan medføre skade på luftveier som brannskader i ansiktet, svidde nesehår, skadde slimhinner i munn og nedsatt bevissthet.
- Start nedkjøling
Dette vil både forhindre videre utvikling av skaden og være god smertelindring. Skyll eller legg skaden i lunkent, rent vann i 20 minutter, helst til smertelindring inntrer. Kalde omslag kan også brukes. Vannet skal være rent nok til at man ville drikke det. Unngå generell nedkjøling, og kjøl bare ned det skadede området om mulig. Isvann vil medføre sammentrekning av blodkar og kan potensielt forverre brannskaden eller forårsake frostskader.
- Rengjør såret
Vask såret med rent vann, eventuelt mild grønnsåpe eller vannbasert desinfeksjonsmiddel. Fjern skadet hud og eventuelle fremmedlegemer i såret. Ikke bruk makt for å rive av fastbrent tøy. Fjern ringer fra forbrente hender da hevelse tilkommer i forløpet og kan true blodsirkulasjonen. Det diskuteres i fagmiljøet om blemmer skal fjernes, stikkes hull på eller forbli intakt. Det viktigste prinsippet er å unngå bakterier i såret, og er man på tur vil en blemme danne naturlig lag mot bakterier utenfra, men vær oppmerksom på en lukket infeksjon. Man vil da se gul, gråaktig væske i blemmen, økte smerter og nytilkommen rødhet rundt området.
- Vurdér brannskadens omfang og dybde.
Kle av og inspiser hele huden. Siden brannskader kan utvikle seg etter varmepåvirkningen er fjernet, bør skaden revurderes påfølgende dag for eksakt vurdering av skadeomfanget. Dette kan ofte være vanskelig, og ta kontakt med helsepersonell dersom du er i tvil.
- Pakk inn såret
For å forhindre infeksjoner og smertelindre pasienten, bør brannskaden dekkes med bandasjer eller gasbind. Eventuelt kan man bruke gladpack, rent laken eller rene klær for å forhindre at bakterier kommer ned i såret. Rene bomullssokker kan også brukes. Fest med støttebandasje, tape eller lignende. Hele det skadde området skal tildekkes. Området skal holdes rent, og sårdekket bør derfor skiftes regelmessig. Bytt bandasje daglig om den er tørr og bytt bandasje hvis den blir skitten eller sårvæske renner gjennom. Vær nøye med hygiene i forbindelse med sårskift.
Det er omstridt om antibakterielle kremer skal brukes. Skal du på lengre tur, kan et tynt lag antibakteriell krem benyttes på såret fra dag 2 og utover. Det finnes også spesielle kompresser (for eksempel Jelonet) med tilsatt fuktighet som kan legges over brannsåret for å motvirke at overliggende bandasje hefter seg i såret. Ikke bruk husholdningsmidler som olje og fett. Ved skift kan bandasjen fuktes med rent vann slik at den lettere løsner fra såret. Rens såret ved behov og fjern død hud og skroper da dette forsinker tilhelningen. Bandasjen bør være lett og ikke forhindre bevegelse. Det vil tilkomme hevelse i området som vil bidra til smerter og forsinket tilhelning. Dette kan forebygges ved bevegelse av det skadde området og ved å heve armen eller foten over brysthøyde når man hviler.
Den vanligste og farlige komplikasjonen av brannskader er infeksjoner. Symptomer på infeksjon er hevelse, rødhet, feber og puss fra såret. Slike infeksjoner kan spre seg og medføre blodforgitning og død. Ved tegn til infeksjon skal man skifte bandasje hyppigere og oppsøke helsepersonell. Hold derfor alltid området rent, dekk med bandasjer eller rene klær, og skift sårdekke regelmessig. Gi smertestillende tabletter 30min til 1time før sårskift ved behov. Befinner du deg på en fjelltur bør det overveies å returnere hjem for å kunne holde såret rent og være i nærheten av medisinsk personell hvis det oppstår komplikasjoner. Hvis man er på lengre tur, bør bandasjeskift følges som skissert over.
Andre brannskader
De fleste brannskader oppstår i forbindelse med varmeeksponering. Liknende skader forekommer også hvis huden kommer i kontakt med etsende kjemikalier eller elektrisk strøm. Hvis huden kommer i kontakt med et kjemisk stoff, skal kjemikaliet vaskes vekk raskt. Forurensende smykker og klær fjernes og området må skylles rikelig med rent vann slik at vannet er kjemikaliefritt. Skyll i 20 minutter. Ved økende smerter skal området skylles igjen i flere minutter. Er du usikker på om et stoff er skadelig, ta kontakt med giftinformasjonssentralen (22591300) eller med lege/legevakt. Det kan være lurt å kartlegge potensielle skader av kjemikalier man har medbragt før man legger ut på tur. Elektriske skader krever alltid nærmere undersøkelser. Skaden på hudoverflaten kan fremstå ubetydelig sammenlignet med større, indre skader. Er en person utsatt for brann, kan det forekomme røykskader i pasientens luftveier og eksplosjoner medfører trykkskader på indre organer. Slike skader krever øyeblikkelig tilsyn av helsepersonell, og det skal omgående taes kontakt med nødetatene. Hvis du er i tvil på omfanget, alvorlighetsgrad og behandling av skaden, ta kontakt med helsepersonell. Det anbefales generelt å oppsøke lege hvis:
- Utbredelse av brannskade større enn en håndflate (1%)
- Blemmer oppstår (>= 2.grads forbrenning)
- Brannsår i ansikt eller underliv
- Ved etablert infeksjon
- ALLE elektriske skader, inkludert lynnedslag
- Kjemiske etseskader
- Forbrente luftveier eller røykforgiftning
- Tilleggsskader som brudd eller andre store skader, inkludert røykskader
- Brannskader hos barn eller eldre
Telefonnummer ved brann er 110
Medisinsk nødhjelp: 113
Medisinsk hjelp når det ikke er akutt eller står om liv: 116 117